Søskenkjærlighet

Jeg blir så fascinert av å se på og følge guttene mine sin utvikling av søskebånd. Det er en så utrolig stor ting. Jeg har spesielt lagt merke til det de siste dagene.
F.eks. når vi henter Sebastian på skolen, så er vi som regel der litt før de er ferdige. Så da kikker vi inn av vinduet ved siden av døra og Lukas blir helt hyper når han ser Sebastian. Roper, vinker og ler. Han vil gjerne inn så fort som mulig. Og i dag da vi hentet Sebastian, skjedde det som vanlig. Da barna kom ut, så ville jo gjerne en del av barna prate med Lukas, men han hadde ikke øye for noen andre enn Sebastian. Han skulle prate med storebror og det var det.
Eller som i ettermiddag da Sebastian skulle på skolen og vi skulle si hadet. Lukas vinker og vil gjerne følge Sebastian. Han blir lei seg og vil bort til vinduet for å se etter han. Han venter og venter. Og når jeg sier at nå kommer snart Sebastian hjem, så skal han bort å se. Venter og venter. Endelig kommer Sebastian hjem og han lyser opp som en sol. Han skal bare bort til Sebastian for å tøyse og tulle. :)
Og Sebastian er minst like glad i lillebroren sin. Han er så grei med lillebroren sin. Han duller og steller og ordner. Leker litt med han og koser seg sammen. Så klart han blir litt irritert innimellom. Sånn er det jo når man har småsøsken som synes at man har så mye fint.