Store barn er fascinerende. Det er så utrolig å kunne prate med Sebastian. Han lærer så mye på skolen. Utvider horisonten sin. Han kan fortelle meg ting jeg har glemt. Slik som et spørsmål han spurte meg om i sted: Hvor mange stjerner er det i verdensrommet. Jeg svarte iallfall 1 million. Hvor på han kom med svaret, det er iallfall 2 milliarder.
Hver eneste dag blir jeg så overveldet over hva han kan. Hva han lærer.
Ja, det er noe med det at hver alder har sin sjarm. :)
Så klart det er tøffe tak innimellom også. Men aller aller mest gøy.
Også merker man så godt forskjellene når man har 2 barn på to så forskjellige nivåer i livet. Lille Lukas som oppdager verden for aller første gang og Sebastian som oppdager verden fra et litt mer voksent perspektiv.
Jeg kjenner meg utrolig heldig som har tid og annledning til å utforske verden med guttene mine. Som slipper stress og kav og mas om ettermiddagene. Merker det så utrolig godt hvor mer stressende ettermiddagene er de dagene Sebastian har vært på SFO. For ikke å snakke om hvor sliten han blir av det. Ja, jeg er ekstremt takknemlig for det.
Men til høsten blir det vel andre boller. Lukas burde vel egentlig begynne i barnehage og tiden er inne for å søke. Vurderer å søke han på 50 % foreløbig. Så tar vi det derfra.
Men så var det det å velge hvilke barnehage jeg vil ha han i. Den som ligger rett ved skolen? Den som ligger litt lenger borte, men vi kjenner et par stykker i? Eller den hvor barnehagen er på en gård. Jeg heller nok mest mot den siste.
1 kommentar:
kjøre må du nok uansett, så hvilken barnehage gjør vel ikke noe sånn sett? Syns det hørtes flott ut med gårdsbarnehage jeg:)
Legg inn en kommentar